Da reiste sønnen hans Judas, kalt Makkabeus, seg i hans sted.

Then his son Judas, called Maccabeus, rose up in his stead.

Og alle hans brødre hjalp ham, og det gjorde også alle de som holdt med hans far, og de kjempet med glede Israels kamp.

And all his brethren helped him, and so did all they that held with his father, and they fought with cheerfulness the battle of Israel.

Dermed brakte han sitt folk stor ære, og han tok på seg et brynje som en kjempe, og bandt sin krigerske utrustning om seg, og kjempet, beskyttende hæren med sitt sverd.

So he gat his people great honour, and put on a breastplate as a giant, and girt his warlike harness about him, and he made battles, protecting the host with his sword.

I sine handlinger var han som en løve, og som en ung løve som brøler etter sitt bytte.

In his acts he was like a lion, and like a lion's whelp roaring for his prey.

For han forfulgte de onde, og lette dem opp, og brente opp dem som plaget hans folk.

For He pursued the wicked, and sought them out, and burnt up those that vexed his people.

Derfor krympet de onde av frykt for ham, og alle urettens arbeidere ble urolige, fordi redningen blomstret i hans hånd.

Wherefore the wicked shrunk for fear of him, and all the workers of iniquity were troubled, because salvation prospered in his hand.

Han plaget også mange konger, og gjorde Jakob glad med sine handlinger, og hans minne er velsignet for alltid.

He grieved also many kings, and made Jacob glad with his acts, and his memorial is blessed for ever.

Videre gikk han gjennom Judas byer, ødela de ugudelige ut av dem, og avvendte vrede fra Israel.

Moreover he went through the cities of Juda, destroying the ungodly out of them, and turning away wrath from Israel:

Så han ble kjent til den ytterste delen av jorden, og han tok imot dem som var rede til å gå til grunne.

So that he was renowned unto the utmost part of the earth, and he received unto him such as were ready to perish.

Da samlet Apollonius hedningene, og en stor hær ut av Samaria, for å kjempe mot Israel.

Then Apollonius gathered the Gentiles together, and a great host out of Samaria, to fight against Israel.

Da Judas oppfattet dette, gikk han fram for å møte ham, og så slo han ham, og drepte ham: mange falt også døde, men resten flyktet.

Which thing when Judas perceived, he went forth to meet him, and so he smote him, and slew him: many also fell down slain, but the rest fled.

Derfor tok Judas deres bytte, og også Apollonius' sverd, og med det kjempet han hele sitt liv.

Wherefore Judas took their spoils, and Apollonius' sword also, and therewith he fought all his life long.

Da Seron, en fyrste i Syrias hær, hørte at Judas hadde samlet en mengde og et selskap av de trofaste for å gå ut med ham til kamp,

Now when Seron, a prince of the army of Syria, heard say that Judas had gathered unto him a multitude and company of the faithful to go out with him to war;

sa han: Jeg vil gjøre meg et navn og en ære i riket; for jeg vil gå og kjempe mot Judas og dem som er med ham, som forakter kongens befaling.

He said, I will get me a name and honour in the kingdom; for I will go fight with Judas and them that are with him, who despise the king's commandment.

Så gjorde han seg klar til å dra opp, og med ham dro det en mektig hær av de ugudelige for å hjelpe ham, og for å hevne seg på Israels barn.

So he made him ready to go up, and there went with him a mighty host of the ungodly to help him, and to be avenged of the children of Israel.

Og da han nærmet seg oppstigningen til Bethhoron, gikk Judas fram for å møte ham med en liten styrke.

And when he came near to the going up of Bethhoron, Judas went forth to meet him with a small company:

Da de så hæren komme mot dem, sa de til Judas: Hvordan skal vi, som er så få, kunne kjempe mot en så stor og sterk mengde, siden vi er klar til å svime av etter fasting hele denne dagen?

Who, when they saw the host coming to meet them, said unto Judas, How shall we be able, being so few, to fight against so great a multitude and so strong, seeing we are ready to faint with fasting all this day?

Judas svarte dem: Det er ingen vanskelig sak for mange å bli overgitt i hendene på få; og med himmelens Gud er det det samme, enten å utfri med en stor mengde eller en liten styrke.

Unto whom Judas answered, It is no hard matter for many to be shut up in the hands of a few; and with the God of heaven it is all one, to deliver with a great multitude, or a small company:

For seieren i kampen står ikke i mengden av hæren; men styrken kommer fra himmelen.

For the victory of battle standeth not in the multitude of an host; but strength cometh from heaven.

De kommer mot oss i mye stolthet og urett for å ødelegge oss og våre koner og barn, og for å plyndre oss.

They come against us in much pride and iniquity to destroy us, and our wives and children, and to spoil us:

Men vi kjemper for livet vårt og våre lover.

But we fight for our lives and our laws.

Derfor vil Herren selv falle dem foran vårt ansikt: og med hensyn til dere, vær ikke redde for dem.

Wherefore the Lord himself will overthrow them before our face: and as for you, be ye not afraid of them.

Så snart han hadde sagt dette, kastet han seg plutselig over dem, og Seron og hans hær ble overvunnet foran ham.

Now as soon as he had left off speaking, he leapt suddenly upon them, and so Seron and his host was overthrown before him.

Og de forfulgte dem fra nedgangen til Bethhoron til sletten, der omtrent åtte hundre menn av dem ble drept; og resten flyktet til filisternes land.

And they pursued them from the going down of Bethhoron unto the plain, where were slain about eight hundred men of them; and the residue fled into the land of the Philistines.

Da begynte frykten for Judas og hans brødre, og en overordentlig stor redsel, å falle over folkeslagene rundt dem.

Then began the fear of Judas and his brethren, and an exceeding great dread, to fall upon the nations round about them:

Så hans berømmelse kom til kongen, og alle nasjoner snakket om Judas' slag.

Insomuch as his fame came unto the king, and all nations talked of the battles of Judas.

Da kong Antiokus hørte disse tingene, var han full av harme: og derfor sendte han og samlet alle rikets styrker, til og med en meget sterk hær.

Now when king Antiochus heard these things, he was full of indignation: wherefore he sent and gathered together all the forces of his realm, even a very strong army.

Han åpnet også sin skatt, og ga sine soldater lønn for et år, og befalte dem å være klare når helst han skulle trenge dem.

He opened also his treasure, and gave his soldiers pay for a year, commanding them to be ready whensoever he should need them.

Likevel, da han så at skattene sviktet og at hyllestene i landet var små, på grunn av splid og pest, som han hadde brakt over landet ved å fjerne de gamle lovene;

Nevertheless, when he saw that the money of his treasures failed and that the tributes in the country were small, because of the dissension and plague, which he had brought upon the land in taking away the laws which had been of old time;

fryktet han at han ikke skulle være i stand til å bære kostnadene lenger, og heller ikke ha slike gaver å gi så sjenerøst som han gjorde før: for han hadde overflod over de kongene som var før ham.

He feared that he should not be able to bear the charges any longer, nor to have such gifts to give so liberally as he did before: for he had abounded above the kings that were before him.

Derfor, sterkt forvirret i sitt sinn, bestemte han seg for å dra til Persia, der for å ta hyllestene fra landene, og for å samle mye penger.

Wherefore, being greatly perplexed in his mind, he determined to go into Persia, there to take the tributes of the countries, and to gather much money.

Så lot han Lysias, en adelsmann, og en av kongelig blod, til å føre tilsyn med kongens affærer fra Eufrat-elven til grensen av Egypt.

So he left Lysias, a nobleman, and one of the blood royal, to oversee the affairs of the king from the river Euphrates unto the borders of Egypt:

Og for å oppdra sin sønn Antiokus, til han kom tilbake.

And to bring up his son Antiochus, until he came again.

Videre overlot han til ham halvparten av sine styrker, og elefantene, og ga ham ansvar for alle ting han ønsket skulle gjøres, som også angikk dem som bodde i Juda og Jerusalem.

Moreover he delivered unto him the half of his forces, and the elephants, and gave him charge of all things that he would have done, as also concerning them that dwelt in Juda and Jerusalem:

Det vil si at han skulle sende en hær mot dem, for å ødelegge og utrydde Israels styrke, og resten av Jerusalem, og å ta bort deres minne fra det stedet.

To wit, that he should send an army against them, to destroy and root out the strength of Israel, and the remnant of Jerusalem, and to take away their memorial from that place;

Og at han skulle plassere fremmede i alle deres kvartaler, og dele deres land etter lodd.

And that he should place strangers in all their quarters, and divide their land by lot.

Så tok kongen halvparten av de gjenværende styrkene, og dro fra Antiokia, sin kongelige by, det hundre og førtisyvende år; og etter å ha krysset Eufrat-elven, dro han gjennom fjellandene.

So the king took the half of the forces that remained, and departed from Antioch, his royal city, the hundred forty and seventh year; and having passed the river Euphrates, he went through the high countries.

Da valgte Lysias Ptolemaios, sønn av Dorymenes, Nikanor og Georgias, mektige menn blant kongens venner.

Then Lysias chose Ptolemee the son of Dorymenes, Nicanor, and Gorgias, mighty men of the king's friends:

Og med dem sendte han førti tusen fotsoldater og syv tusen ryttere, for å dra inn i landet Juda og ødelegge det, som kongen befalte.

And with them he sent forty thousand footmen, and seven thousand horsemen, to go into the land of Juda, and to destroy it, as the king commanded.

Så dro de ut med all sin styrke, og kom og slo leir ved Emmaus i slettelandet.

So they went forth with all their power, and came and pitched by Emmaus in the plain country.

Og landets handelsmenn, som hørte berømmelsen om dem, tok mye sølv og gull med tjenere, og kom inn i leiren for å kjøpe Israels barn til slaver: en makt fra Syria og fra filistrenes land sluttet seg også til dem.

And the merchants of the country, hearing the fame of them, took silver and gold very much, with servants, and came into the camp to buy the children of Israel for slaves: a power also of Syria and of the land of the Philistines joined themselves unto them.

Da Judas og hans brødre så at elendighetene mangfoldiggjorde seg, og at styrkene slo leir ved deres grenser: for de visste hvordan kongen hadde gitt befaling om å ødelegge folket, og fullstendig utslette dem.

Now when Judas and his brethren saw that miseries were multiplied, and that the forces did encamp themselves in their borders: for they knew how the king had given commandment to destroy the people, and utterly abolish them;

De sa til hverandre: La oss gjenopprette vår folks forfalne lykke, og la oss kjempe for vårt folk og helligdommen.

They said one to another, Let us restore the decayed fortune of our people, and let us fight for our people and the sanctuary.

Så ble menigheten samlet sammen, for at de skulle være klare til kamp, og at de kunne be, og be om nåde og medfølelse.

Then was the congregation gathered together, that they might be ready for battle, and that they might pray, and ask mercy and compassion.

Nå lå Jerusalem tom som en ødemark, ingen av hennes barn gikk inn eller ut: helligdommen var også tråkket ned, og fremmede holdt festningen; hedningene hadde sitt bosted på det stedet; og gleden var tatt fra Jakob, og fløyten med harpen var opphørt.

Now Jerusalem lay void as a wilderness, there was none of her children that went in or out: the sanctuary also was trodden down, and aliens kept the strong hold; the heathen had their habitation in that place; and joy was taken from Jacob, and the pipe with the harp ceased.

Derfor samlet israelittene seg sammen, og kom til Masfa, overfor Jerusalem; for i Masfa var stedet der de bad i gamle dager i Israel.

Wherefore the Israelites assembled themselves together, and came to Maspha, over against Jerusalem; for in Maspha was the place where they prayed aforetime in Israel.

Da fastet de den dagen, tok på seg sekk, kastet aske på hodene sine, og rev klærene sine opp.

Then they fasted that day, and put on sackcloth, and cast ashes upon their heads, and rent their clothes,

Og åpnet lovboken, der de fremmede hadde prøvd å male likheten av sine bilder.

And laid open the book of the law, wherein the heathen had sought to paint the likeness of their images.

De tok også med prestedraktene, og førstegrøden og tiendene: og de vekket Nasireerne, som hadde fullført sine dager.

They brought also the priests' garments, and the firstfruits, and the tithes: and the Nazarites they stirred up, who had accomplished their days.

Så ropte de med høy røst mot himmelen og sa: Hva skal vi gjøre med disse, og hvor skal vi bære dem bort?

Then cried they with a loud voice toward heaven, saying, What shall we do with these, and whither shall we carry them away?

For din helligdom er tråkket ned og besudlet, og prestene dine er i sorg, og blitt nedbrutt.

For thy sanctuary is trodden down and profaned, and thy priests are in heaviness, and brought low.

Og se, hedningene er samlet mot oss for å ødelegge oss: hva de planlegger mot oss, det vet du.

And lo, the heathen are assembled together against us to destroy us: what things they imagine against us, thou knowest.

Hvordan skal vi kunne stå imot dem, med mindre du, Gud, er vår hjelp?

How shall we be able to stand against them, except thou, O God, be our help?

Da blåste de i trompetene og ropte med høy røst.

Then sounded they with trumpets, and cried with a loud voice.

Og etter dette utnevnte Judas høvedsmenn over folket, selv over tusener, og over hundre, og over femti, og over ti.

And after this Judas ordained captains over the people, even captains over thousands, and over hundreds, and over fifties, and over tens.

Men for dem som bygde hus, eller hadde trolovet koner, eller plantet vingårder, eller var redde, befalte han at de skulle vende tilbake, hver mann til sitt eget hus, etter loven.

But as for such as were building houses, or had betrothed wives, or were planting vineyards, or were fearful, those he commanded that they should return, every man to his own house, according to the law.

Så flyttet leiren seg, og slo leir på den sørlige siden av Emmaus.

So the camp removed, and pitched upon the south side of Emmaus.

Og Judas sa: rust dere, og vær tapre menn, og se til at dere er klare mot morgenen, for å kjempe med disse folkene, som er samlet mot oss for å ødelegge oss og vår helligdom.

And Judas said, arm yourselves, and be valiant men, and see that ye be in readiness against the morning, that ye may fight with these nations, that are assembled together against us to destroy us and our sanctuary:

For det er bedre for oss å dø i kamp, enn å se på folkets og helligdommens elendighet.

For it is better for us to die in battle, than to behold the calamities of our people and our sanctuary.

Ikke desto mindre, som Guds vilje er i himmelen, la ham handle.

Nevertheless, as the will of God is in heaven, so let him do.